Timurea

Para Siempres Oppstandelse

Marsa, dag 25, e.å. 6157, Frostly, De Frostbruddne Fjellene

Mange ting skjedde.
Dere kom tilbake til live.
Oppdaget at det hadde gått flere dager siden dere døde i arkivet, omtrent en uke

Dere meldte dere på turneringene.
En mystisk spåtrollmann – som dere kjente igjen som han dere møtte ved porten til Frostly når dere første gang ankom hit, en av Skuefangerne fra Himmelhavn, fortalte dere at noe viktig kom til å skje under turneringen.
Elrohir vant bueskytterkonkurransen med glans.
Det ble oppdaget at det kunne se ut til at store deler av byen var blitt påvirket / kontrollert av samme ting som påvirket den delvis gale mannen dere fant i arkivet (det som lå under galskapen er det dere fant hos folkene i byen, ikke galskapen, den kom av noe annet).
Allvis kom over Gilla som ble sjokkert og overlykkelig over å se dere i live, så håpefull i forhold til om Frederik var med dem, så knust når ho fikk høre at han ikke var der blant dem.

Dere snakket med lederen av Voktertempelet i Frostly, Eine, og fortalte en bekymret Eine om hva som hadde skjedd og hva dere hadde oppdaget.

Osv., osv., osv.

Fyll gjerne på mer – dere andre også, spillere!

Dere avsluttet med å gå på jakt etter Aske, en mann som hadde dukket opp i en av synene dere hadde mens dere var døde, og som hadde dukket opp igjen i Voktertempelet for å hente en av de døde kroppene av de andre personene som var funnet døde i arkivet – i håp om at Aske kunne lede dere videre i retning av Evia/Aurova og den mystiske trollmannen og dere skumle planer. En tur til den Grimme Søster, litt snedig snakk med innehaveren, og dere ble geleidet til tunnelganger bakerst, inn i fjellet. Dere møtte (og frigjorde) noen ulver, og det siste dere gjorde var å sloss mot en gedigen orm – som nesten drepte Erkos – og fant en haug med skatter.

View
De Utvalgtes Vei
Session 7

Marsa, dag 19-?., e.å. 6157, De Frostbruddne Fjellene & Astralplanet

Nede i Arkivet forsøkte dere å flykte fra en haug av tikkende klokkekrigere som akkurat hadde våknet opp, men til ingen nytte. Én etter én ble dere meiet ned, drept, og dette så ut til å være slutten for våre eventyrere. Men rett før dere døde hørte dere en stemme, en stemme som kom ut fra skjoldet Bo hadde fått av den merkelige fyren på markedet like før dere gikk ned i Akrivet, en stemme som ba dere “Å gå den Utvalgtes Vei”.

Dere våknet opp i et merkelig skyggeland, et land Erkos kjente igjen som Astralplanet. Dere forhandlet med guder, så syner av ting som hadde skjedd, kom til å skje, skjedde akkurat nå? Dere visste ikke. Dere ble konfrontert med deres egne handlinger, og kom mer eller mindre helskinnet igjennom – med velsignelser og forbannelser fra gudene dere hadde forhandlet med.

Synene dere så gav dere ideer om hva dere ville gjøre videre, det var tydelig at det var ting i gjære. Dere så et velkjent fjes – Evia/Aurova som snakket med en velkjent trollmann – han dere akkurat hadde kjempet mot i Arkivet – snakke om og lese skrifter om “Sjelens Essens og struktur”, og en alldeles enestående avslutning på årets turnering. Mordai så sin gamle mester, Akta Sorgiver spørre en stakkars gnom og hvor sin gamle lærling var, og mer til. Hver av våre helter fikk hvert sitt syn.

Dere avsluttet med å møte den første guden dere møtte på nytt igjen, Vitnet, en av de 13 herremennene. Han ba dere om å bestemme deres egen skjebne, og viste dere mange dører, portaler til forskjellige steder. Dere endte opp med å be om å bli sendt der dere trengtes mest (?) og endte opp tilbake i Frostly, i Gamblerkirka, rett foran en sjokkert Kovorra deMarille, prestinna i Gamblerkirka, som etter et øyeblikks sjokk samlet seg og utbrøt “Så, hvem vil satse penger på at disse herremennene vinner turneringen?”

View
Action i Arkivet
Marsa, dag 19, e.å. 6157, Voktertempelet i Frostly, De Frostbruddne Fjellene

Det som egentlig bare var tenkt som et hyggelig (og informativt) besøk hos vokterbiblioteket i Frostly, utviklet seg fort til noe helt annet, da dere ble spurt om dere kunne undersøke de mystiske forsvinningene nede i det omfattende og mystiske Arkivet i Voktertempelet. Arkivaren selv, Herr Theo, og lærlingen hans hadde bl.a. forsvunnet, og alle folk de hadde sendt ned de siste dagene for å se etter dem også.

Med dere som guide, nøkkelbærer og, muligens, barnevakt (for å forsikre seg om ingen fikk for seg å ta med seg noe ekstra tilbake fra arkivet), fikk dere tempelridderen Markus Vinter, dog da det viste seg at han så vidt hadde vært nede i Arkivet før selv, var han ikke akkurat den mest hjelpsomme guiden.

Deres første utfordring var en stor kløft dere måtte komme over, uviss hvor stor, takket være et magisk mørke som hindret dere fra å se over til den andre siden. For å komme forbi måtte dere løse et puzzle, en nøtt, med noen statuer, noen groper i gulvet, skrift på veggen og noen speil. Takket være Allvis sine historiekunnskaper og tolkning av historien om De Sagnomsuste Seks og Himmelljåen, oppmerksom titting i noen mystiske speil, samt et vågalt trekk og å stole på Bo sine fremragende knutekunnskaper (som det viste seg i ettertid at ikke egentlig var nødvendige), løste dere gåten, og kom dere over avgrunnen.

På vei inn i neste rom ble dere angrepet av noen irriterende rustmonstre som ødelagte våpen og skjold. Etter å lett ha kuet monstrene, entret dere inn i et rom fullt av prydobjekter, alvebuer, magiske bokhyller (som Erkos prøvde å forsyne seg fra, med mislykket hell, da bokhyllen som respons forsvant inn i veggen), flere utganger, samt en sylinderformet metallgjenstand liggende på et bord, som Bo hadde veldig lyst til å ta med seg. Og, vi må ikke glemme den gale mannen som lå på gulvet, skadet og rablende.

Dere klarte ikke å få så mye fornuftig ut av mannen, som snakket om ”det forferdelige mørket”, for det meste, men dere lærte et par ting:

  • Det virket som at dette var mannen til Gunnvor, som Gunnvor snakket om at hadde blitt tatt av spøkelser, og hadde utlyst belønning for å få svar på ”spøkelsesryktene”.
  • Han hadde to forskjellige magiske ting som løp rundt i kroppen hans – en fremmed magi som gikk på hjernen, og en annen, med en slags ”charm”-effekt som sirkulerte rundt i blodet.

Dere stabiliserte mannen så han ikke kom til å dø med det første, og bandt ham fast, og gikk videre – dog det var flere passasjer å velge mellom, og første passasje dere gikk inn i brakte dere mot et stort, svart, ubehagelig og skremmende mørke – som dere i ettertid tenkte kunne være mørket den gale mannen snakket om – og dere gjorde en forsiktig rettrett, før dere omsider fant riktig vei.

Dere endte opp nede i en mørkere gang, med rader på rader med dører langs veggene, men diverse merkeligheter som kunne skues bak dørglassene, gitterene og vinduene – ting som brøt naturlovene, hvite kaniner med dådyrøyne, osv.. Det som først og fremst trakk øyene deres var den døde kroppen i enden av gangen. Det viste seg å være Ledina, lærlingen til Herr Theo, arkivaren.

Ho holdt et brev i hånda fra Theo som informerte om:

  • Folk nede i arkivet prøvde å stjele noe som ble kalt ”Det Endeløse Arcaøyet”
  • Blant dere var det folk som hadde hørt om Arcaøyer, som var gamle gjenstander fra før Den Store Glemselen, laget fra en blanding av arcan magi og metallmagi som var bærere av enorm kraft, dog ingen av dere hadde hørt om ”Det Endeløse Arcaøyet” før.
  • De trengte hjelp.
  • Theo hadde aktivert noe som ble kalt for ”Monolitter”, i håp om å skape tid, og det kunne gi dere problemer.

Elrohir, som hadde hørt om disse monolittene før, gikk med brask om bram inn i passasjen – og proklamerte og snakket med skapningen, men så ut til å glemme en viktig ting fra kunnskapen sin om disse kreaturene: De adlyder ordre til punkt og prikke, og da er det ikke alltid like smart å proklamere sin intensjon om å forlate rommet like etter at den tre-og-en-halv meter høye metallskapningen med gedigne blåflafrende sverd har sagt at den er beodret til å ikke slippe uvedkommende ut av gangen i live…

En nervepirrende kamp brøt ut, med flyvende sverd og mer, vågale distraksjonsmanøvre, ja, en kamp som kunne ha blitt riktig farlig om det ikke var for snartenkingen til Mordai, som ved hjelp av litt likskjending, stemmeferdigheter og skuespillertalent, samt et emblem Erkos hadde funnet på liket til Ledina, klarte å overbevise Monolittlakeien om å slippe dem forbi.

Heltene våre fikk ikke stort til pust i bakken før de var i kamp igjen. De snek seg ned en lang, kurvende trapp og kom ned til et stort, stort kvadratisk rom, hvor veggene var dekket av urørlige metallsoldater, og rommet ellers okkupert av flere gråkappede mennesker. Dere så noen skikkelsene kaste det som trolig var Herr Theo, arkivaren, sin døde kropp utover en kant, og dere så fanger et stykke unna ved den ene veggen, og ikke minst – Det Endeløse Arcaøyet, på toppen av en høy sokkel.

Noen punkter fra kampen:

  • Dere klarte å overraske dem
  • Bo ble slått bevisstløs et øyeblikk, men ble reddet av sine kompanjonger.
  • En magiker stod på toppen av søylen ved Arcaøyet og holdt på med å kaste en trylleformular av noe slag gjennom hele kampen, uavbrutt, instendig, uten å bry seg om kampen rundt han, eller folkene som angrep han
  • Dere drepte den enøyde mannen som snakket, som prøvde å stoppe dere.
  • Dere drepre forøvrig omtrent alle andre i rommet (foruten den mystiske magikeren, fagene de holdt, og en enslig gråkappekledd mann).

Det siste som skjedde var at magikeren ved Det Endeløse Arcaøyet til slutt stoppet det han gjorde, irritert, og på et eller annet vis klarte å slå den store kulen, Det Endeløse Arcaøyet, ut av plassen sin og ned fra sokkelen, for så selv å forsvinne vekk i løse luften. I det øyeblikket Det Endeløse Arcaøyet forlot sin plass, forsvant lyset i kammeret, men umiddelbart etterpå ble det erstattet av blålige lys som kom fra metallmennene på toppen av sokkelen, som begynte å røre på seg, et blålig lys som også strakte seg i linjer langs gulvet mot de tallrike metallmennene som langs kammerets fire vegger…

View
Ferdsel i Frostly
Session 5

Marsa, dag 18-19., e.å. 6157, De Frostbruddne Fjellene

Litt over en uke etter at dere dro fra vertshuset Den Treøyede Drage ved foten av fjellkjeden, ankom dere endelig Frostly, etter å ha blitt magisk transportert dit den siste delen av reisen.

Ved palisadeporten inn til byen ble dere passert av et par reisende på hest. De skarpe øynene til Elrohir oppdaget en nål på frakken til den ene av de to reisende, en nål som Allvis kunne fortelle at bar emblemet til Skuefangerne, de berømte trollmannsetterforskerne til Himmelhavn (hovedstaden i Agaidia, det store imperiet sørvest for De Frostbruddne Fjellene).

Av portvaktene fikk Allvis et langt brev fra Gilla, og våre helter tok turen til vertshuset de ble anbefalt, Den Sølvkledde Kårde, dog Erkos dro til det lugubre vertshuset Den Grimme Søster, isteden, hvor han blant annet fikk seg en ”frokost på senga”, og solgte sand til en shady fyr som trodde Erkos solgte… vel, slike lugubre saker en luguber fyr i en luguber bar selger. Eller ”Amars Lykkedop”, som Erkos døpte sanden.
Han fikk et navn fra baren, på en fyr som muligens hadde slike lugubre saker, ”Aske”

På Den Sølvkledde Kårde, det fine vertshuset i byen, skjedde det litt av hvert: Dere ble møtt av at en ikke særlig god skald ble kastet av scenen og et publikum som ropte etter den forrige sangeren, dere hilste på vertshuset innehaver, Snorre Sylverhell. De ledige rommene var svært dyre, men dere ble lovet å få dekket oppholdet om dere løste problemet med de hjemsøkte rommene – som var rommene dere endte opp å leie. Bo, for sin del, fikset sin egen ordning – han ble vertshuset nye trubadur, fikk soveplass på kjøkkenet, og om han klarte å holde det performancen sin gående ut uka, så ble han lovet å bli sponset av vertshuset under turneringen. Gyda, kokken (samt tidligere heksetjener) som dere ble kjent med og tok med dere fra heksehytta, forlot dere og begynte å jobbe i kjøkkenet der.

Dere traff igjen Gilla, Hevur og Frederik, og det ble gjort en avtale om å treffes på biblioteket i Voktertempelet dagen etter.

Allvis fant ingenting overnaturlig eller magisk ved rommene etter sin undersøkelse, men fant et sted i veggen hvor det var hult bak – inn mot fjellet vertshuset var bygget mot.

Shopping og ærend

Verdt å nevne er:

  • To av våre helter dro til Gamblerkirka og snakket med prestinna der (Kovorra deMarille) og meldte seg på noen av de 13 ulike grener i den innledende runden av den store turneringen under Glemselsfestivalen: Mordai (kvinnebedåring + en overraskelseskonkurranse) og Elrohir (presisjonsskyting)
  • Mordai vant for øvrig sin deltakelses”kontingent” via gambling
  • En dusørtavle med diverse belønninger, bl.a. for goblinhoder, oppklaring av spøkelsesrykter, og noen svært farlige yetier.
  • Gjensyn med de to reisende fra porten, Skuefangeren, som introduserte seg som Rimardo – spurte om hjelp om å finne en ung dame han var på jakt etter.
  • Møtte en dvergesmed, Gerlyn Hammerneve som bl.a. solgte Bo en nun-chuck
  • Lær- og rustningskjøp hos Frilands Fremragende Seletøy – og undersøkelse av spøkelsesryktene – en av de ansatte, Gunvor, nevnte at mannen hennes hadde kommet tilbake fra Den Grimme Søster annerledes, snakkende om avskyggere, og at sønnen deres nå var borte uten at mannen hennes så ut til å bry seg.
  • Elrohir oppdaget en unggutt som forfulgte dem, men han forduftet så snart han ble oppdaget.
  • Mordai og Bo tok en tur til Oddbrun, bonden som averterte etter goblinhoder, og fikk høre den hevnlystne bonden fortelle den sørgelige historien om goblinbanden som kom og drepte den gravide kona og buskapen hans, og fikk et par strisekker for å samle goblinhodene i.
  • Bo hilste på Gale-Jon, den merkelige smeden som hadde slått seg til på markedet, og den merkelige smeden gav han et mystisk instrument (en trompet) og et skjold.

Vokterbiblioteket

Dagen etter dro gjengen til vokterbiblioteket, sammen med en (som vanlig) overenergisk Gilla. De fikk innpass av biblioteksvokteren Birk, en dverg, inn til det dype biblioteket, og lærte litt av hvert fra bøkene i biblioteket:

  • Smykket som Evia/Aurova spurte dem om å hente fra Uletårnet kalles ”Sibermas Syl”, og påvirker noe i blodet til de som er i nærheten av det – som kan forklare transformasjonen til avskyggerne.
  • Grønnhekser og hekser generelt er ikke til å stole på – aldri inngå en avtale med en heks.
  • Historiebøkene om Linwël, hjemstedet til Elrohir – ikke helt nøyaktige

Dere ble introdusert til Øvrevokteren i tempelet, Eine, som spurte dere om hjelp til å undersøke mystiske forsvinninger nede i Arkivet. De siste folkene som hadde gått ned dit hadde ikke kommet tilbake, blant annet arkivaren selv, Herr Theo. Dere takket ja til å hjelpe, og ble ”tildelt” tempelridderen Markus Vinter, den eneste de kunne avse for øyeblikket, til å guide dere i arkivet.

Gilla tok forresten også et ord med Allvis på egenhånd før dere dro ned, og informerte ham om at ho trodde Frederik hadde ”gjort noe svært dumt”, og for øyeblikket var nede i arkivet selv – og spurte Allvis innstendig om å finne ham, før ho for av sted.

Da vi avsluttet var dere på vei til å gå ned i Arkivet.

View
Fjellvandring og møtet med Evia og avskyggerskapningene
The early sessions, del 2

Marsa, dag 11-16., e.å. 6157, De Frostbruddne Fjellene

Heltene våre og deres nye bekjente tok Kjempeveien opp fjellet, en eldgammel vei som knytter de to kontinentene sammen. Etter et par dagers reise støtte de på en kvinne som ble angrepet av en flokk med skrekkelige skapninger. Kvinnen, som kalte seg Evia, mente at monstrene var Avskyggere, medlemmer av en blodjegerorden som holdt til i fjellene, og at medlemmene hadde vist ”sitt sanne jeg” når de forvandlet seg. Det var tydelig at ho mislikte Avskyggerne.

Det viste seg, i alle fall var det det dere trodde på det tidspunktet, at Evia også hadde blitt frastjålet eiendeler av tyvene. De hadde dratt i retning av et tårn Avskyggere holdt til i, Uletårnet, og ho spurte dere om dere kunne bringe henne tilbake smykket ho hadde blitt frastjålet.

Dere skilte lag med Evia, Gilla, Hevur og Frederik, og dro av sted til Uletårnet for å få tilbake pengene deres.

Nevneverdige folk og nye hendelser:

  • Evia, senere kjent som Aurova
  • Møtet med de transformerte avskyggerne, og Evias ”konspirasjonsteori”
  • Ledetråd om tyvpakkets lokasjon: Uletårnet
View
Den Treøyede Drage, nye venner, og tomme pengepunger
The early sessions, del 1

Marsa, dag 10-11., e.å. 6157, Tevlevik, foten av De Frostbruddne fjellene

Våre eventyrere, Mordai, Erkos, Elrohir og Allvis, startet historien sin ved Vertshuset Den Treøyede Drage i den lille byen Tevlevik i e.å. (erindringsåret). 6157, den tiende dagen i Marsa. Der bestemte de seg å slå seg sammen og reise i lag for å delta på en stor turnering som skulle arrangeres i byen Frostly, i forbindelse med den årlige Glemselsfestivalen. Frostly er en fjellby som ligger midt i De Frostbruddne Fjellene, en enorm fjellkjede som skiller det sørlige kontinentet Illugru fra det nordlige kontinentet Amseria, og fjellene er kjent for å ikke være de tryggeste, med både monstre og hekser og andre skapninger som kan skade en ubeskyttet reisende.

Nevneverdige folk og hendelser ved Den Treøyede Drage:

  • Ble kjent med eventyrtrioen Gilla, Hevur og Frederik, som reiste med dem et stykke av veien til Frostly.
  • Ble frastjålet alle pengene sine fra en annen trio, en sleip sjarlatangjeng. (Evhild, Riss og Timad)
View
Welcome to your campaign!
A blog for your campaign

Wondering how to get started? Here are a few tips:

1. Invite your players

Invite them with either their email address or their Obsidian Portal username.

2. Edit your home page

Make a few changes to the home page and give people an idea of what your campaign is about. That will let people know you’re serious and not just playing with the system.

3. Choose a theme

If you want to set a specific mood for your campaign, we have several backgrounds to choose from. Accentuate it by creating a top banner image.

4. Create some NPCs

Characters form the core of every campaign, so take a few minutes to list out the major NPCs in your campaign.

A quick tip: The “+” icon in the top right of every section is how to add a new item, whether it’s a new character or adventure log post, or anything else.

5. Write your first Adventure Log post

The adventure log is where you list the sessions and adventures your party has been on, but for now, we suggest doing a very light “story so far” post. Just give a brief overview of what the party has done up to this point. After each future session, create a new post detailing that night’s adventures.

One final tip: Don’t stress about making your Obsidian Portal campaign look perfect. Instead, just make it work for you and your group. If everyone is having fun, then you’re using Obsidian Portal exactly as it was designed, even if your adventure log isn’t always up to date or your characters don’t all have portrait pictures.

That’s it! The rest is up to your and your players.

View

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.