Timurea

Action i Arkivet

Marsa, dag 19, e.å. 6157, Voktertempelet i Frostly, De Frostbruddne Fjellene

Det som egentlig bare var tenkt som et hyggelig (og informativt) besøk hos vokterbiblioteket i Frostly, utviklet seg fort til noe helt annet, da dere ble spurt om dere kunne undersøke de mystiske forsvinningene nede i det omfattende og mystiske Arkivet i Voktertempelet. Arkivaren selv, Herr Theo, og lærlingen hans hadde bl.a. forsvunnet, og alle folk de hadde sendt ned de siste dagene for å se etter dem også.

Med dere som guide, nøkkelbærer og, muligens, barnevakt (for å forsikre seg om ingen fikk for seg å ta med seg noe ekstra tilbake fra arkivet), fikk dere tempelridderen Markus Vinter, dog da det viste seg at han så vidt hadde vært nede i Arkivet før selv, var han ikke akkurat den mest hjelpsomme guiden.

Deres første utfordring var en stor kløft dere måtte komme over, uviss hvor stor, takket være et magisk mørke som hindret dere fra å se over til den andre siden. For å komme forbi måtte dere løse et puzzle, en nøtt, med noen statuer, noen groper i gulvet, skrift på veggen og noen speil. Takket være Allvis sine historiekunnskaper og tolkning av historien om De Sagnomsuste Seks og Himmelljåen, oppmerksom titting i noen mystiske speil, samt et vågalt trekk og å stole på Bo sine fremragende knutekunnskaper (som det viste seg i ettertid at ikke egentlig var nødvendige), løste dere gåten, og kom dere over avgrunnen.

På vei inn i neste rom ble dere angrepet av noen irriterende rustmonstre som ødelagte våpen og skjold. Etter å lett ha kuet monstrene, entret dere inn i et rom fullt av prydobjekter, alvebuer, magiske bokhyller (som Erkos prøvde å forsyne seg fra, med mislykket hell, da bokhyllen som respons forsvant inn i veggen), flere utganger, samt en sylinderformet metallgjenstand liggende på et bord, som Bo hadde veldig lyst til å ta med seg. Og, vi må ikke glemme den gale mannen som lå på gulvet, skadet og rablende.

Dere klarte ikke å få så mye fornuftig ut av mannen, som snakket om ”det forferdelige mørket”, for det meste, men dere lærte et par ting:

  • Det virket som at dette var mannen til Gunnvor, som Gunnvor snakket om at hadde blitt tatt av spøkelser, og hadde utlyst belønning for å få svar på ”spøkelsesryktene”.
  • Han hadde to forskjellige magiske ting som løp rundt i kroppen hans – en fremmed magi som gikk på hjernen, og en annen, med en slags ”charm”-effekt som sirkulerte rundt i blodet.

Dere stabiliserte mannen så han ikke kom til å dø med det første, og bandt ham fast, og gikk videre – dog det var flere passasjer å velge mellom, og første passasje dere gikk inn i brakte dere mot et stort, svart, ubehagelig og skremmende mørke – som dere i ettertid tenkte kunne være mørket den gale mannen snakket om – og dere gjorde en forsiktig rettrett, før dere omsider fant riktig vei.

Dere endte opp nede i en mørkere gang, med rader på rader med dører langs veggene, men diverse merkeligheter som kunne skues bak dørglassene, gitterene og vinduene – ting som brøt naturlovene, hvite kaniner med dådyrøyne, osv.. Det som først og fremst trakk øyene deres var den døde kroppen i enden av gangen. Det viste seg å være Ledina, lærlingen til Herr Theo, arkivaren.

Ho holdt et brev i hånda fra Theo som informerte om:

  • Folk nede i arkivet prøvde å stjele noe som ble kalt ”Det Endeløse Arcaøyet”
  • Blant dere var det folk som hadde hørt om Arcaøyer, som var gamle gjenstander fra før Den Store Glemselen, laget fra en blanding av arcan magi og metallmagi som var bærere av enorm kraft, dog ingen av dere hadde hørt om ”Det Endeløse Arcaøyet” før.
  • De trengte hjelp.
  • Theo hadde aktivert noe som ble kalt for ”Monolitter”, i håp om å skape tid, og det kunne gi dere problemer.

Elrohir, som hadde hørt om disse monolittene før, gikk med brask om bram inn i passasjen – og proklamerte og snakket med skapningen, men så ut til å glemme en viktig ting fra kunnskapen sin om disse kreaturene: De adlyder ordre til punkt og prikke, og da er det ikke alltid like smart å proklamere sin intensjon om å forlate rommet like etter at den tre-og-en-halv meter høye metallskapningen med gedigne blåflafrende sverd har sagt at den er beodret til å ikke slippe uvedkommende ut av gangen i live…

En nervepirrende kamp brøt ut, med flyvende sverd og mer, vågale distraksjonsmanøvre, ja, en kamp som kunne ha blitt riktig farlig om det ikke var for snartenkingen til Mordai, som ved hjelp av litt likskjending, stemmeferdigheter og skuespillertalent, samt et emblem Erkos hadde funnet på liket til Ledina, klarte å overbevise Monolittlakeien om å slippe dem forbi.

Heltene våre fikk ikke stort til pust i bakken før de var i kamp igjen. De snek seg ned en lang, kurvende trapp og kom ned til et stort, stort kvadratisk rom, hvor veggene var dekket av urørlige metallsoldater, og rommet ellers okkupert av flere gråkappede mennesker. Dere så noen skikkelsene kaste det som trolig var Herr Theo, arkivaren, sin døde kropp utover en kant, og dere så fanger et stykke unna ved den ene veggen, og ikke minst – Det Endeløse Arcaøyet, på toppen av en høy sokkel.

Noen punkter fra kampen:

  • Dere klarte å overraske dem
  • Bo ble slått bevisstløs et øyeblikk, men ble reddet av sine kompanjonger.
  • En magiker stod på toppen av søylen ved Arcaøyet og holdt på med å kaste en trylleformular av noe slag gjennom hele kampen, uavbrutt, instendig, uten å bry seg om kampen rundt han, eller folkene som angrep han
  • Dere drepte den enøyde mannen som snakket, som prøvde å stoppe dere.
  • Dere drepre forøvrig omtrent alle andre i rommet (foruten den mystiske magikeren, fagene de holdt, og en enslig gråkappekledd mann).

Det siste som skjedde var at magikeren ved Det Endeløse Arcaøyet til slutt stoppet det han gjorde, irritert, og på et eller annet vis klarte å slå den store kulen, Det Endeløse Arcaøyet, ut av plassen sin og ned fra sokkelen, for så selv å forsvinne vekk i løse luften. I det øyeblikket Det Endeløse Arcaøyet forlot sin plass, forsvant lyset i kammeret, men umiddelbart etterpå ble det erstattet av blålige lys som kom fra metallmennene på toppen av sokkelen, som begynte å røre på seg, et blålig lys som også strakte seg i linjer langs gulvet mot de tallrike metallmennene som langs kammerets fire vegger…

Comments

Typaer

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.